Ikt = Innovasjon, motivasjon og frustrasjon?
Det kan synes ganske opplagt hvorfor det skaper utfordringer for bruk og implementering av digitale verktøy og Ikt i opplæringa for elever. Det handler rett og slett om at ansatte i skolen har ulik kompetanse knyttet til Ikt-ferdigheter. Det er en rivende utvikling innenfor den digitale verden, det som synes nytt og revolusjonerende i dag, er gammeldags i morgen. Det ser ut til at de som har en egeninteresse og engasjemet for det digitale, klarer å følge dette tempoet i større grad. Deres terskel for å prøve ut nye ting og bruke digitale verktøy i undervisninga er lavere enn hos de som ikke har samme interesse. Dette er med på skape et gap i mellom ansatte når det gjelder kompetanse og ferdigheter. Hva gjør så lederne ved en skole med dette gapet? Hvordan legger man til rette for at alle lærene uansett utgangspunkt, skal ta i bruke det digitale i klasserommet i større grad?
For det første handler det om kultur for læring i lærerkollegiet. Ledelsen må legge til rette for gode prosesser hvor det investeres tid til erfaringsdeling og læring gjennom hverandre, hvor lærerne ser at det er gjennom kollektive læringprosesser deres kompetanse øker best. Det må være en romslig kultur som oppleves som støttende for den enkelte, slik at lærere føler seg trygg i sin egen læring. I tillegg til klare forventninger må ledelsen også legge til rette for tilpasset opplæring for den enkelte lærer for å lykkes i sin digitale satsing.
For det andre tror jeg der er viktig at kunnskapen og kompetansen som en lærer bestitter, og som ikke handler om det digitale, må verdsettes og tas vare på. Det handler ikke om å kaste noe på båten for å gi plass til noe annet. Ikt og digitale verktøy er ikke et mål i seg selv, men et læringsverktøy som skal bidra til motivasjon og støtte opp under elevenes læring. Det bør ikke være istedenfor, men i tillegg til. Forskning viser at det som bidrar mest til læring hos en elev er gode, konkrete tilbakemeldinger fra lærer underveis i læringa. Det gjør opplæringa relevant for eleven, og det som er relevant skaper motivasjon. Klarer man å kombinere dette med bruk av Ikt og digitale verktøy tror jeg man er på riktig veg.
Ditt innlegg om ledelsesutfordringer når skolen digitaliseres peker på flere interessante utfordringer. Du peker først på det jeg vil kalle for teknologifasinasjon - det at enkelte mennesker lettere lar seg fasinere av teknologiske dupeditter og tar dem i bruk. Dette utgjør et gap mellom de som tar teknologien i bruk og de som ikke gjør det. Jeg ser jo tydelig at skoler med flere slike "agenter" med teknologifasinasjon letter får til en god pedagogisk bruk enn de som ikke har disse personene i personalet. Og det er selvsagt at dette også handler om lederutfordringer (noe jeg selv har skrevet et kapittel om i Kompetent skoleledelse), men det handler også om kultur for læring og skoleutvikling i et personale.
SvarSlettOg det er her forskjellene mellom skoler kan bli store...og likedan de konsekvenser dette skaper for læringsmiljøet. Jeg tenker at ALLE lærere har et ansvar i å holde seg faglig oppdatert. Lærerens FAG er også pedagogikk og didaktikk .....i utgangspunktet er jeg enig med deg i verdsetting av alle læreres faglige kompetanse, men i Kunnskapssamfunnet stilles det andre krav......og jeg liker å utfordre lærere i forhold til ensidig bruk av lærebok og skrivebok. Det kan fort bli kjedelig skole det....